50 days!

Hei alle sammen!

 

Nå er jeg på oppløpet av utvekslingsåret. I dag er det akkurat 50 dager til jeg forlater Taiwan, og 54 dager til jeg lander på norsk jord igjen. Den siste tiden har jeg tenkt mye tilbake på hvordan året har vært, og er ganske enig med med selv om hva som har vært bra, og hva som ikke har funket like bra, men at det alt i alt har vært et veldig bra og lærerikt år. De siste to månedene har vært helt pakket med turer, konferanser og andre opplevelser. Jeg husker ikke sist jeg var hjemme en hel helg. Men jeg har hatt det utrolig bra, og akkurat nå for tiden har jeg det bedre enn jeg har hatt på lenge. 

For ca. en måned siden var jeg så heldig å få besøk av pappa. Vi hadde det veldig koselig, og det var kjempegøy å få reise rundt med han å vise frem landet jeg har bodd i, i 8 måneder nå. Jeg hadde planlagt reiseruta vår på forhånd. Vi startet i Taipei hvor vi var i  3 dager. Så tok vi toget ned østkysten, til Hualien som er veldig kjent for naturen og spesielt en nasjonalpark som heter Taroko Gorge. Der var vi også i 3 dager, før vi fortsatte med tog helt ned til det sørligste stedet på Taiwan, Kenting. Kenting er kjent for store, flotte strender, og litt sånn "syden-tilværelse". Kenting er faktisk kjent for å ha en av Asias 10 beste strender! Der bodde vi på et stort, og fantastisk beach-resort som het Chateau Beach Resort Kenting. Det bare slappa vi av, og kosa oss i 3 dager, før vi tok toget opp vestsiden og til Douliu, som er byen jeg har bodd i. Der fikk pappa møte alle vertsfamiliene mine, og mange andre folk som også ville hilse på. Den ene dagen var han også med å fikk se skolen jeg har gått på, og møtt lærerne mine. 3 dager før pappa dro hjem til Norge, måtte vi si hadet, for jeg skulle allerede ut på en ny tur, denne gangen med Rotary og de andre utvekslingsstudentene i distriktet, til en øygruppe som heter Penghu. Penghu ligger utenfor vestkysten av Taiwan, altså mellom Taiwan og Kina. Så mens jeg dro til Penghu, dro pappa alene tilbake til Taipei, hvor han var til han skulle reise hjem igjen. 

Turen til Penghu var helt fantastisk! Vi hadde fullt opplegg i tre dager, og det gikk slag i slag fra vi forlot hotellet tidlig på morgenen, til vi kom tilbake sent på kvelden. Vi reiste rundt via både buss og båt til mange vakre steder. Noe av det beste på turen var Bikini Island, hvor vi blant annet kjørte banan-båt, snorkla, plukka sjell og sola oss, også var det da vi var å "fiska" blekksprut. Grunnen til at jeg skriver "fiska", er fordi det egentlig ikke var fisking, fordi vi brukte ikke krok, men vi knøt fast en fiskebit i senna, og venta til de tok biten, også dro vi de bare opp, og slapp de løs igjen. 

Om to uker skal jeg og distriktet på en 6-dagers tur rundt Taiwan, noe jeg gleder meg veldig til! Og når den turen er over så begynner faktisk noen i distriktet å reise hjem, og jeg vil bare ha 4 uker igjen. Så de ukene kommer helt sikkert til å gå kjempefort, så nå gjelder det å nyte de siste 7 ukene jeg har her, og jeg skal holde dere oppdatert gjennom den siste tiden min her.

 

Det blir ingen bilder i dette innlegget, da jeg ikke har de tilgjengelig akkurat nå, men jeg skal få lagt ut et innlegg med bare bilder så snart som mulig!

 

 

#utveksling #utvekslingsstudent #reise #asia #taiwan

2014

 

Hei!

Etter en lang pause er jeg nå tilbake, og igang med blogginga igjen. Håper alle har hatt en fin jul, og kommet godt i gang med det nye året!

Nå er jeg nesten halvveis i utvekslingsåret mitt. Jeg har vært her i snart 5 måneder, og har da litt over 5 måneder igjen. Jeg beklager at det er veldig lenge siden jeg har skrevet, men skrivelysten har vært ganske på bunnen i en periode nå. Men jeg kan prøve å la det å blogge oftere være et av nyttårs-forsettene mine.

Desember var nok den "tyngste" måneden jeg har hatt siden jeg kom hit. Spesielt tungt var det i juletiden. Her på Taiwan feirer de ikke jul. Noen steder, for eksempel på skolene, så har de en slags julemarkering med gave-utveksling, men de gjør det bare fordi resten av verden gjør det liksom. Jeg spurte noen jenter i klassa under den lille julemarkeringa vi hadde på skolen, om de visste hvorfor vi faktisk feier jul, og svaret jeg fikk var at jula er til for å feire bursdagen til julenissen...

Hjemme hos vertsfamilien var det ingen feiring eller noe som helst, dagene gikk bare som alle andre. Så jeg måtte lage min egne lille julekveld på soverommet mitt, med norske skumnisser, en flaske julebrus, "Hjemme alene" og åpning av noen pakker jeg hadde fått tilsendt fra Norge, fra familien og snille naboer. Så kvelden var jo forsåvidt koselig, men det var også ganske trist å feire jul helt alene på soverommet, og jeg savna Norge veldig den kvelden.

Men selv om desember var ganske tung, så hadde jeg også den beste kvelden jeg har hatt så langt her på Taiwan, nemlig nyttårsaften! Det er virkelig en natt jeg aldri kommer til å glemme. Rotary hadde arrangert slik at hele distriktet skulle dra til Taipei, og feire nyttårsaften der. Så klokka 06:00 på morgenen den 31.desember ble vi plukka opp av bussen som distriktet hadde leid. Turen til Taipei tok litt over 3 timer tror jeg. Klokka 10:00 stoppa vi på Chiang Kai-shek memorial hall i Taipei. Vi gikk en runde rundt, og tok litt bilder og sånn. Så tok vi bussen videre til presidentbygningen hvor vi hadde en rundtur med guide. Etter det kjørte vi videre til Sun Yat-sen memorial hall, hvor bussen skulle stå til vi skulle hjem igjen. Da var klokka ca.14:00, og vi hadde ikke noe mer på programmet, så da fikk vi fritid. Så da la vi ivei hele gjengen mot en park i nærheten av Taipei 101, for å møte utvekslingsstudentene i de andre distriktene på Taiwan. Det var bare et distrikt der da vi kom, men det kom fler og fler utover dagen. Vi hadde det helt fantastisk, og det var så gøy å være så mange utvekslingsstudenter samla på en plass. Så det var på en måte "basen" vår for resten av dagen og kvelden. Folk gikk fra og til, både for å gå å se seg rundt, og vi gikk og kjøpte oss mat, hadde piknik, og bare kosa oss. Etterhvert kom kvelden, og nedtellinga til det nye året nærmet seg mer og mer. Gatene begynte å bli ganske fyllt opp med folk som også hadde lyst å få med seg nedtellinga. Vi utvekslingsstudentene hadde jo helt fantasktisk utsikt til Taipei 101, for vi var på en slags platning som lå på et ganske stort vann i parken, så vi hadde ingen folkemasse forran oss. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg kan se om jeg finner et bilde.

Klokka 23:59:50, altså ti sekunder på tolv, begynte nedtellinga. Tallene lyste opp på sidene på Taipei 101 i blåe neonlys. Klokka 00:00 ble fyrverkeriet skutt ut fra bygningen. Det var helt fantaskisk, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, så dere får se på bildene under! Etter fyrverkeriet fortsatte vi feiringa til klokka 02:00, så gikk vi tilbake til bussene og kjørte hjemover igjen. Men det var virkelig en kveld jeg aldri kommer til å glemme! 

Nå er jeg snart halvveis i utvekslingsåret. Om 6 dager har jeg vært her i 5 måneder, og da er det 5 måneder igjen til jeg kommer hjem. 




Meg og Caro

C.K.S Memorial Hall

C.K.S. Memorial Hall

Her holdt vi til hele kvelden. Vi var over 100 utvekslingsstudenter samla der.


Fyrverkeri som skytes ut fra Taipei 101



Fyrverkeri som skytes ut fra Taipei 101


Etter fyrverkeriet

 

#utvekslingsstudent  #utveksling  #reise  

 

 

Svar på spørsmålsrunden

Hei igjen! 

Vil starte med å si tusen takk for mange gode spørsmål! Har fått mange spørsmål, både her på bloggen, og på facebook! Jeg har sortert de litt, da noen av spørsmålene var de samme, så om spørsmålet du stillte ikke står akkurat slik du skrev det, så skal det uansett stå et som er tilnærmet likt. Så da håper jeg dere blir fornøyd med svarene! :)

 

Generelt:

-Hvordan er temperaturen der nå? Temperaturen nå for tiden ligger rundt 20-30 grader. Det holder på å bli vinter så temperaturene har (heldigvis) gått litt ned i det siste.

-Hvordan er klimaet? Det er veldig varmt og veldig høy luftfuktighet. Ganke tropisk klima.

-Hva er tidsforskjellen? Nå etter at dere i Norge stilte om klokka til vintertid, er Taiwan +7 timer forran Norge.

-Hvor mange bor på Taiwan? Ca. 23 millioner

-Bor du i en stor by? I Douliu bor det ca 90.000, noe som er en lite i forhold til andre byer her.

 

Hverdagen:

-Hva er det beste du har spist der? Guava <3

-Hva er det værste du har spist? Gåselever... Trodde egentlig at det var noe annet, men jeg kjente jo fort på smaken at det ikke var det jeg trodde, haha.

-Hva spiser du mest av der? De spiser veldig mye ris her, så det spiser jeg en del av. Også spiser jeg mye frukt! Frukta her er helt fantastisk! Mine favoritter er guava, stjernefrukt og dragefrukt.

-Er det mye usunn mat? Ja, det er veldig mye fritert mat her. De friterer alt fra fisk og grønnsaker, til Oreo kjeks og brød. Men de har også mye sunn mat. Det er både og, akkurat som i resten av verden.

-Er det billig der, for eksempel for mat og klær? Ja, det er kjempebillig!

-Har du hatt tid til å shoppe mye? Jeg har jo forsåvidt hatt tid, men jeg har ikke gjort det fordet. Har bare handla ting jeg trenger så langt, pluss noen gaver og sånn. Men rett før jeg drar hjem igjen skal jeg shoppe mye!

-Hvor mange timer for dagen er du på skolen? Skolen starter 07:30, og slutter 16:00, så jeg er på skolen 8 og en halv time hver dag.

-Er det strengt på skolen? Ja, det er ganske strengt. 

-Hvordan er miljøet på skolen? Miljøet blant elevene er veldig bra! De er snille og veldig hjelpsomme mot hverandre her.




-Hvordan komuniserer du med folk der? Så langt har jeg snakket mest engelsk, men det hjelper svært lite for det er nesten ingen som kan engelsk her. Så det blir mye peking og kroppsspråk. 

-Hvor mye kinesisk har du lært deg? Ikke så mye. Jeg kan noe "basic", også kan jeg en del enkeltord, men jeg kan ikke sette sammen en setning enda så jeg kan ha en samtale på kinesisk liksom.

-Har du knyttet deg godt til vertsfamilien din? Nå byttet jeg til vertsfamilie nr 2 (av totalt 4 familier) for en uke siden, og jeg trives kjempegodt hos den nye familien! 

-Er det farlig der? Får du gå ut alene på ettermiddagen og kveldene? Egentlig er det veldig lite kriminalitet her, men det forkommer jo akkurat som på alle andre steder. Jeg får ikke lov til å gå ute alene på kveldene, på grunn av sikkerhet. Jeg skiller meg jo veldig ut her utseendemessig, noe som desverre gjør meg mer utsatt for en del ting her. Men på helgene får jeg ofte lov å dra ut en tur alene, så lenge jeg er med venner og ikke er alene.

 

Personlig:

-Hva savner du mest? Friheten min, trening, skiskyting, det å kunne gå tur på fjellet med Balder når jeg vil, og norsk luft.

-Hvem savner du mest? Familien min og slekta. Og Balder, men han telles jo forsåvidt som en del av familien.

-Hva savner du mest med Røros? At det er kaldt og at det er rett vinter, og ikke "tulle-vinter" uten snø som det er her. Også savner jeg naturen og fjella.

-Hvem har du blitt mest kjent med? Jeg har blitt kjent med VELDIG mange her, men de jeg har knyttet meg mest til er vel de andre utvekslingsstudentene, fordi vi går igjennom dette året sammen. Vi har mye av de samme utfordringene, så hvis det er noen som sliter så stiller vi opp for hverandre. 

-Hvem er bestevennen din der? Tror det må bli Phoebe (utvekslingsstudent fra Australia) :)

-Hvem er bestevennen din av guttene der? Det er Bruno.



-Har du fått deg kjæreste? Haha, nei!

-Hva er det beste du har opplevd? Jeg har hatt så mange gode opplevelser her, og de beste er vel felles-turene vi har hatt, for eksempel den til Sun Moon lake, og Halloween-paraden.

-Hva er det værste du har opplevd? Lett. Å havne på sykehus uten leger som snakker engelsk.




-Hva er den rareste opplevelsen du har hatt på Taiwan? Jordskjelvet.

-Hva facinerer deg mest med livet på Taiwan? Alt facinerer meg. Det er veldig vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som facinerer meg mest. 

-Er det noe du ikke synes er så bra med Taiwan? For min del så er det vel kanskje varmen, haha. 

-Hvordan tror du det blir å feire jul der? Det tror jeg kommer til å bli litt trist, for her feirer de ikke jul. Så i "jula" mi kommer jeg vel til å tenke mye på hvordan dere har det i Norge.

-Syns du reisen var lang? Før jeg dro så skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sitte på et fly så lenge, men når vi først var i gang så var det ikke noe problem i det hele tatt. Så turen gikk helt perfekt.




-Har du hatt hjemmelengsel enda? Jeg har øyeblikk hvor jeg savner noen eller noe litt ekstra, men jeg har ikke hatt hjemmelengsel i den forstand at jeg har hatt lyst til å reise hjem. Det nærmeste jeg hadde et sånt øyeblikk var vel kanskje på sykehuset, men jeg var veldig bestemt på at jeg skulle komme meg igjennom det, så jeg kan helt ærlig si at jeg aldri har hatt et "jeg vil hjem"-øyeblikk.

-Er det ikke dyrt å ringe hjem? Jo, det er svindyrt! Derfor ringer jeg aldri hjem heller. Når jeg har kontakt med de hjemme så bruker vi Skype.

-Hvor ofte har du kontakt med foreldrene dine? Det er ganske skjeldent faktisk. Den jeg har skypet mest med i familien er vel Margrete, men det er heller ikke ofte. Men jeg chatter av og til med pappa på Facebook.

-Hvordan blir det å komme hjem? Jeg tror det kommer til å bli utrolig trist å reise herifra, men samtidig så tror jeg det blir godt å komme hjem. Jeg har hatt ganske mye tid til å tenke over ting her, og føler jeg vet mye mer av hvordan jeg vil at livet mitt skal bli når jeg kommer hjem.

-Nå som du er borte, kommer du til å krangle mindre med søstra di? Hahah, nå vil jeg ikke påstå at jeg og Margrete kranga unormalt mye, men jeg tror likevel det vil bli mye mindre når jeg kommer hjem. Vi kommer sikkert til å ha våre diskusjoner, men jeg tror ikke det kommer til å bli så mye kjekling om småting slik det fort ble før. 

-Når bestemmte du deg for at du ville studere et år i utlandet? Det er et godt spørsmål :) Å være utvekslingsstudent har vært en drøm jeg har hatt, helt siden jeg var liten. Mamma og pappa var begge utvekslingsstudenter da de var unge, mamma i Australia og pappa i California, USA. Da jeg var liten fikk jeg høre mange historier fra da de var på utveksling, og jeg syntes det hørtes kjempespennende ut, og tenkte alltid at når jeg ble gammel nok så skulle jeg bli utveksligsstudent og. Jeg trodde faktisk lenge at å dra på utveksling i et år var noe alle gjorde, ettersom begge foreldrene mine hadde vært det, haha. Så det er ganske spesielt å tenke på at akkurat nå så er jeg noe jeg har drømt om å være hele livet, nettopp en utvekslingsstudent :)

 

 

 #utveksling #utvekslingsstudent #reise #spørsmålsrunde 

Spørsmålsrunde?

Jeg er nå over to måneder inn i utvekslingsåret mitt, og tenker derfor at det kanskje hadde vært en god ide å dra i gang en liten spørsmålsrunde. Ut i fra det jeg har hørt så er det veldig mange som har spørmål om forskjellige ting, så nå har dere muligheten folkens! Legg igjen spørsmålene som kommentar på denne blogg-posten, eller send de til meg på facebook! Dere kan spørre om hva som helst! Jeg gleder meg til å svare :)

Fyr løs!

#spørsmålsrunde #blogg #utveksling #utvekslingsstudent #reise #spørsmål

Jordskjelv!

På torsdag opplevde jeg mitt første jordskjelv! Nå i etterkant er det ganske spennende og "gøy", hvis man i det hele tatt kan si det i en sånn sammenheng, å tenke tilbake på, men der og da var det litt skummelt.

Jeg var fortsatt hos Maria. Jeg hadde pakket alle sakene mine for å flytte hjem til min egen vertsamilie igjen, da de netopp hadde kommet hjem fra Kina. Vi satt i stua alle mann. Vertsforeldrene til Maria satt på gulvet, vertsbrødrene hennes ved hvert sitt bord å spillte pc, og jeg og Maria i sofaen. Plutselig kjennes det ut som vi sitter på en båt. Bakken gynger og skjelver, tak-vifta svaier fram og tilbake, og møblene beveger seg. Jeg og Maria skjønner først ingenting av hva som foregår, og bare ser helt sjokkerte på hverandre, mens vi tenker hva i alle dager det er som skjer. Vi skjønner etterhvert at det kan være et jordskjelv, noe ssom blir bekreftet av vertsmoren til Maria. Det er første gang å oppleve et jordskjelv for begge to. Vi er så overrasket, vi vet liksom ikke hva vi skal gjøre. Maria synes det er kjempespennende, og ler nesten, mens jeg synes det er skummelt, og sitter nærmest å venter på at bygningen skal falle i hodet på meg liksom, haha. Etter ca 20 sekunder stopper der å skjelve, like plutselig som det startet. Jeg og Maria kaster oss over hver vår pc, og logger på Facebook. Alle andre utvekslingsstudener på Taiwan hadde tydligvis tenkt det samme som oss, for veggen var full av jordskjelv-statuser. Jeg og Maria bidro med hver vår staus vi og, haha. Vi snakket også en del med de andre utvekslingsstudenetene, for alle var helt gira over hva som akkurat hadde skjedd. 

Jordskjelvet var ganske stort, for det kunne merkes nesten over hele øya, bortsett fra helt i sør, og sør-vest. Episenteret var i nærheten av en by som ligger helt på østkanten av øya, kalt Hualien, og styrken var målt til 6.7 på Richters skala. Hva styrken var i byen min er jeg usikker på, men noen sa at det var rundt 5 - 5.5.

 

Her er et bilde fra Hualien-distriktet. Hualien City ligger ganske langt nord på det røde feltet.

 

#utveksling #utvekslingsstudent #reise #jordskjelv

En fantastisk helg

Denne helga tror jeg har vært den beste jeg har hatt så langt her på Taiwan! Jeg har vært med verdens beste folk, nemlig utvekslingsstudentene fra distrikt 3470. Vi har blant annet gått Halloween-parade etterfulgt av Halloween fest, vi har hatt roadtrip til Sun-Moon lake, vært på båttur, besøkt et kjempestort og kjent tempel, og rett og slett bare hatt det kjempebra sammen! Kan med hånda på hjertet si at jeg har aldri hatt det bedre enn når jeg er sammen med denne gjengen. Vi har bare kjent hverandre i to måneder, men vi er allerede så nære hverandre at vi kaller hverandre brødre og søstre. Det er så fantastisk at ungdommer fra så utrolig mange forskjellige land, kulturer og normer kan bli satt sammen i en gruppe, og bare klikke så bra helt fra starten. Jeg gruer med allerede til dagen vi splittes, og spres over hele verden igjen...

 

Uansett, tilbake til helga og det vi har gjort! Alt vi har gjort i helga var planlagt av Rotary-distriktet.

På lørdagen møttes vi i Huwei klokka 14:00. Vi dro til en sted hvor vi skiftet om til kostymene våre, og sminket oss til Halloween-paraden. Da alle var klare dro vi ut for å gå Halloween-paraden vår. Vi gikk en rute innom forskjellige steder. Vi gjorde vel egenlig ikke noe særlig spesielt. På noen av stedene fikk vi masse godteri, mens de andre stedene var bare "pause-plasser." Vi gikk i ca. to timer, før vi dro tilbake til bygningen hvor vi hadde skiftet tidligere. Der ble det servert buffe, med diverse mat, både taiwansk og international mat. Etter det var det ganske fritt. Vi skrudde på musikk, og dansa til vi var gjennomsvette hele gjengen, og vi hadde det kjempemorsomt sammen.

Siden vi hadde fullt opplegg igjen fra tidlig søndags morgen, så hadde det blitt organisert sånn at utvekslingsstudentene som bodde utenfor Yunlin, skulle overnatte i vertsfamiliene hos oss som allerede bor her. Jeg bodde jo allerede hos Maria, så jeg trengte ikke å flytte. I huset til Maria ble vi en gruppe på fem utvekslingsstudenter, Maria, Leo (Brazil), Marcin(Polen), Mario(Mexico), og meg. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye som jeg gjorde den natta. Vi sov ca. 30 min, fra klokka 06:00 til 06:30... Neste dag var vi alle enige om at det var en av de beste kveldene vi har hatt så langt, til og med Leo, som har vært her i åtte måneder sa at det hadde vært en av de beste kveldene hans på Taiwan.

Så etter 30 minutters søvn sto vi opp og ordnet oss på road-trip. Vertsmora til Maria kjørte oss til plassen hvor vi skulle møtes for å ta buss. Hele gjengen fyllte akkurat en stor-buss. Så bar det avgårde til første stop, Sun-Moon lake. For et nydelig sted! Det var som et paradis. Fineste plassen jeg har vært på, på Taiwan. Vi gikk en runde langs den ene siden av sjøen, og tilbake. Det var helt latterlig varmt den dagen, jeg trodde jeg skulle smelte bort, men bortsett fra det var det fantastisk! Etterhvert dro vi å spiste lunsj, og så dro vi ut på båttur. Det var booket en egen båt bare for oss, og den var superfin! Jeg vil ha en sånn båt, hahaha. Første stoppested var et sted hvor man kunne gå noen trapper opp til et lite tempel, og et utkikkspunkt. Det var vel stort sett det som var der. Vi brukte ca 30 min der, så gikk vi tilbake til båten. Vi dro så videre til et sted med noen små-gater, hvor man kunne kjøpe alt forskjellig. Etter å ha gått rundt der, gikk vi til en slags bakgård hvor vi skulle se et mini-show, men tradisjonsdans og noe musikk. Da showet var slutt måtte vi gå et stykke opp noen lange seige bakker, for å komme til bussen som sto der å ventet på oss. Da alle var kommet seg på bussen var vi egentlig kjempeslitne og sultne hele gjengen, men vi dro uansett videre til neste stopp, som var et kjempedigert tempel. Vi fikk omvisning i tempelet av en munk som bodde der. Vi fikk til og med se deler av tempelet som egenlig var private. Det var skikkelig spesielt inne der, men så utrolig fint. Rommene var kjempestore og romslige med mange meters takhøyde, og hvert rom hadde forskjellige tema. Vi fikk ikke lov å ta bilder i de private delene av tempelet, så derifra har jeg desverre ingen bilder...      

Da vi var ferdige med omvisningen var det kveld. Vi gikk tilbake til bussen, og ble kjørt til en resturant hvor vi spiste middag, og etter det begynnte turen hjem. Jeg er usikker på hvor lang tid det tok, men jeg tror det tok ca et par timer. De aller fleste, inkludert meg, var helt utslitte etter dagen, og hadde mest lyst til å sove hele veien hjem, men det fikk vi altså ikke, da noen av guttene hadde funnet mikrofonene på bussen, og overtalt bussjåføren til å sette på karaoke på skjermene i taket på bussen... Det ble med andre ord svært lite søvn å få.

 Meg, Bruno, Maria, Pitt og Marcin klar for Halloween-parade

Meg og Marie

Herlige folka <3

På bussen

Marie, Valeria, meg og Carolina

Bruno, meg og Carolina


Sun-Moon lake

Båthavna



Båten


Titanic

Tradisjonsdans



Inne i tempelet

Omvisning inne i tempelet

Storfamilien




#utveksling #utvekslingsstudent #reise 


             

2 MÅNEDER

Heihei!

 

I dag er det  akkurat to måneder siden jeg kom til Taiwan! Den siste måneden har gått helt utrolig fort, jeg skjønner nesten ikke hvor dagene har blitt av. Det føles ut som det bare er en uke siden jeg satt og skrev én-måneds innlegget. Men men, en måned til har passert. Det er rart å tenke på at 1/5 av utvekslingsåret mitt allerede har passert. Ganske trist også på en måte, for jeg begynner å trives veldig godt her nå, og vil ikke at det skal ta slutt. Jeg er fullt klar over at det er ganske tidlig å tenke på hjemreisen enda, men det er umulig å unngå. 1/5 virker plutselig som så mye...

Men heldigvis så er det 4/5 igjen! 8 måneder, som jeg skal nyte til det fulleste! Jeg har så mye bra i vente de neste månedene, og jeg gleder meg så til å oppleve alt! Men sammtidig så skulle jeg ønske tiden gikk mye saktere... 

På de to månedene jeg har vært her, har jeg lært veldig mye. Jeg føler jeg har lært mye om kulturen, folka, og hvordan hverdagen er her. Jeg kan fortsatt svært lite kinesisk. Det er kjempevanskelig! Grunnen til at jeg synes at det er så vanskelig er fordi det er på en måte et språk med lyder, ikke med ord, som i norsk eller engelsk. Man må også mestre tonene. I kinesisk er det 4 grunnleggende toner, som man MÅ mestre for å gjøre seg forstått. Ett ord kan altså ha fire HELT forskjellige meninger, ut i fra hvilken tone du bruker. Tonene er i grunnen hovedproblemet mitt, for jeg klarer ikke å høre forskjell. I hvert fall ikke på 2. og 3. tonen. Og når de snakker så går det jo så fort at jeg har ikke sjans til å høre hvilke toner de sier. Også er det slik at hvis jeg skal si noe på kinesisk, så må jeg si det helt perfekt, hvis ikke skjønner de absolutt ingenting. 

Det holder forresten på å bli "vinter" her. Temperaturene er endelig under 30! Taiwaneserne har begynnt å kle seg i bukser og langarmet genser. Noen har til og med tatt fram vinterjakka, haha. Jeg synes bare det er kjempebehagelig! I går kveld var det ca 24 grader, og vi skulle ut å spise middag. Jeg tok som vanlig på meg shorts, og gikk ned. Vertsmor fikk jo helt sjokk, og skjønnte ikke hvordan jeg kunne tenke på å gå ut i "kulden" i shorts, men jeg fikk forsikra om at jeg tålte det, og at det ville gå helt fint. Men vi kom ikke lenger enn til bilen, før hun fant frem et pledd og bretta rundt meg...

Nå skal jeg begynne å pakke, for i morgen flytter jeg inn hos Maria og vertsfamilien hennes for 6 dager, fordi mine vertsforeldre skal til Kina.Nå skal jeg begynne å pakke, for i morgen flytter jeg inn hos Maria og vertsfamilien hennes for 6 dager, fordi mine vertsforeldre skal til Kina. Det gleder jeg meg kjempemasse til! I helga skal vi på blant annet på Halloween-parade, dayt-trip til Sun-Moon lake og båttur, sammen med alle utvekslingsstudentene fra disktriktet. 

 





 



 

#utveksling #utvekslingsstudent #reise

 

Jeg lever!

Heihei!

Nå er det alt for lenge siden jeg har blogget, noe jeg har hatt kjempedårlig samvittighet for, men de siste ukene har jeg hatt det så utrolig travelt! Det har skjedd noe hele tiden, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har rukket alt. Og ukene fremover blir ikke akkurat mindre travle, for jeg har fullt opplegg i minst 4 uker fremover også, og det dukker vel bare opp mer og mer. 

MEN, selv om jeg har hatt det veldig travelt, så betyr det ikke at jeg ikke har hatt det bra, for det har jeg! Jeg har opplevd kjempemasse. Jeg har vært på noen fanstastiske steder, sett mye nytt, møtt nye folk, og jeg har hatt det veldig gøy!

Her er noe av det jeg har gjort i løpet av de to siste ukene:

- Jeg har vært 4 hele dager i hovedstaden, Taipei.

-Jeg har vært på heldagstur rundt omkring i Yunlin, med de andre utvekslingsstudentene (arrangert av Rotary).

-Jeg har vært to dager i Chiayi (men ikke to dager sammenhengende, det var en dag den ene helga, og en dag den andre helga)

-Jeg har vært på heldagstur i en av natur-reservatene oppi fjellene mot Sun-Moon lake.

-I dag har jeg vært i bryllup. Det egentlige bryllupet var i går, men de har "bryllups-lunsj" dagen etter, det er en tradisjon.

 

Det har altså skjedd MYE, og innimellom alt dette har jeg 9-timers skoledager, fem dager i uka. 

 

Taipei var forøvrig helt fantastisk! Skjønner ikke hvorfor det ikke er fler som har reist dit, for det er virkelig en by det er verdt å oppleve! Kjempemasse historie, mange vakkre bygninger og monumenter, billig(!), kjempemoderne, også er den ren og pen. Verdens nest høyeste skyskraper, Taipei 101, befinner seg også, som dere skjønner, i Taipei. Men ett tips til dere som kunne tenkt dere dit en gang; hvis dere ikke takler varme og svært høy luftfuktighet veldig godt, IKKE dra dit på sommeren. Blant annet på grunn av den høye luftfuktigheten, så er det i effektive grader, en av verdens varmeste byer. Men Taipei er absolutt en by jeg kan anbefale! Jeg skal i hvert fall tilbake dit en gang senere i livet, etter at utvekslingåret mitt er over.

Forrige helg var også kjempebra! På lørdagen var jeg først på spa med vertsmora mi. Og da vi kom hjem hadde endelig pakken fra Norge kommet! Og timingen var helt perfekt, for da hadde vertsbroren min akkurat startet å steke vaffler, så da ble det nystekte vaffler med brunost til lunsj!  Det var himmelsk <3 Og på kvelden dro jeg og vertsmor og vertsbror på natt-marked. Douliu har det største natt-markedet i området, og man kan få kjøpt alt mulig! De fleste bodene selger forskjellig kinesisk gatemat, men man kan også få kjøpt klær, drikke, smykker, vaskeprodukter, redskaper av alle slag og dyr. Vi kjøpte litt forskjellig mat, og jeg kjøpte meg faktisk en liten, ROSA fisk, som nå står i en liten bolle på skrivebordet mitt, hahaha.

På søndagen var jeg med de andre utvekslingsstudentene. Jeg sto opp tidlig og ordna meg, også gikk jeg ut for å kjøpe frokost til meg og Bruno (utvekslingsstudent fra Brazil). Så tok jeg taxi til huset hans (som ligger i nabobyen Dounan, ca. 10 min med bil fra Douliu), også spiste vi frokost sammen der. Så måtte vi komme oss til togstasjonen, fordi vi skulle til Chiayi å møte noen andre utvekslingstudenter der. Vi var litt sent ute, og vertsfamilien til Bruno var ikke hjemme så de kunne kjøre oss, så det ble til at jeg måtte låne sykkelen hans, mens han tok skate-boardet, hahaha, men vi rakk det! Chiayi er forresten en by som ligger ca. 30 min fra byen min med vanlig lokal-tog. Den ligger på en måte i midten av distriktet, så det har bare blitt til at det er der vi utvekslingsstudentene fra distriktet samles og har det gøy sammen. 

Vi møtte de andre på togstasjonen i Chiayi. Først hadde vi planlagt at vi skulle spille fotball, så vi gikk i ca. 15 min, til en skole som hadde en fotballbane. Vi satte i gang å spille, Team Brazil/Mexico/Australia mot Team Europa. Det var helt vanvittig varmt den dagen, så det gikk ikke mange minuttene før vi slet hele gjengen. Jeg og Nathalia (utvekslingsstudent fra Brazil) var de eneste jentene der, så vi fant ut at vi skulle gå å kjøpe vann til hele gjengen, mens guttene fortsatte å spille. Vi kjøpte 4 storflasker (9 liter), og plastkopper, og dro tilbake til banen. Gutta kasta over vannet, og drakk opp alt på 10 min, og jeg og Nathalia ble kåret til dagens helter, hahahah. Vi fant ut at det var for varmt til å fortsette å spille fotball, og vi var sultne, så vi dro til Subway og spiste lunsj. På ettermiddagen dro vi å spilte biljard, så gikk vi litt rundt i Chiayi, og hadde det bare morsomt sammen resten av kvelden.

 

I morgen skal jeg atter en gang til Chiayi. Vi skal blant annet feire bursdagen til Carolina (utvekslingsstudent fra Mexico), så det gleder jeg meg til! 

Så kommer det en ny skoleuke. Fra og med

torsdag skal jeg bo 5 dager i huset hvor Maria bor, fordi mine vertforeldre skal til Kina. Det blir kjempebra, gleder meg masse!

I helga skal vi begge på to-dagers tur til Sun-Moon lake, sammen med alle de andre utvekslingsstudentene i distriktet. Vi skal blant annet ha halloween-party, og sikkert mye annet morsomt. Det spiller liksom ikke så stor rolle hva vi gjør når vi er sammen, for vi har det morsomt sammen uansett. Vi er virkelig som en stor familie.

 

Taipei

Taipei 101

 







Pakke fra Norge <3

Pinky



Bruno og meg på toget til Chiayi

 

Av en eller annen grunn så klarer jeg ikke å laste opp flere bilder. Tror det er fordi jeg sitter på rommet å skriver, og nettet er ganske dårlig her av og til. Men det kommer flere bilder senere!

 

#utveksling #utveslingsstudent #reise

En måned har passert

Jeg vil starte dette innlegget med å si tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldingene jeg har fått på den forrige blogg-posten min! Jeg har fått så mange hyggelige meldinger, spesielt på facebook, og jeg setter så ufattelig stor pris på hver eneste en. Det er så godt å vite at selv om jeg er langt, langt borte, så er det fortsatt masse folk som tenker på meg, og bryr seg om meg. Da jeg dro, trodde jeg at mange ville glemme meg, men nå vet jeg at det ikke er sant i det hele tatt, og det varmer mer enn dere aner. Så tusen takk, alle sammen <3

Det er to dager siden jeg skrev, og postet innlegget om opplevelsen min rundt det å være syk, og havne på sykehus i utlandet. Egentlig burde det vært et helt annet innlegg jeg postet den dagen, for den dagen var det nemlig akkurat en måned siden jeg kom til Taiwan. Jeg hadde faktisk skrevet et lite "jubileums-innlegg", men siden det var så mye spørsmål rundt det som hadde skjedd meg, så valgte jeg heller å fortelle dere det. Og nå i etterkant er jeg utrolig glad for at jeg gjorde nettopp det, for da fikk jeg liksom satt en strek over det hele selv.

Men jeg slettet aldri innlegget jeg hadde skrevet for å markere "1 måneds-dagen" min her på Taiwan, og jeg har fortsatt lyst å dele det med dere. Så selv om det er to dager for sent, her er det:

 

 

I dag, den 24. september, er det akkurat en måned siden jeg satte mine bein på taiwansk jord for første gang. Det er så rart å tenke på. Det kjennes ut som jeg har vært borte så lenge, men samtidig så har tiden gått så utrolig fort.

Jeg kjente jeg nesten ble litt stresset da jeg innså at 1/10 av utvekslingåret mitt er allerede passert. Men jeg skal ikke la meg stresse av den grunn. Jeg skal nyte resten av tiden min her, en dag av gangen, for her går det ikke an å planlegge langt frem i tid, det var noe jeg fort fant ut. Jeg kan planlegge så mye jeg bare orker, men egentlig så er det nyttesløst, for ting skjer, uventet eller ikke, og da står jeg, uavhengig av hva jeg hadde planlagt, igjen med bare ett alternativ, og det er bare å takle det som skjer. Jeg kan ikke velge hva som skal skje eller ikke. Jeg kan mene og tenke akkurat hva jeg vil om det, men i bunn og grunn så spiller det ingen rolle hva jeg syns, for livet går sin gang, og jeg er bare en brikke i spillet. Jeg mener ikke at ting aldri går etter planen, for forhåpentligvis så gjør de jo det, men hvis det plutselig skjærer seg helt, hva gjør du da? Noen mener at hver person har makt til å bestemme over sitt eget liv, men det er det ingen som kan. Man kan ikke velge hva som skal skje her i livet, det eneste man faktisk kan velge, er hvordan man takler det som skjer. Det er noe av det viktigste jeg har lært siden jeg kom hit, kanskje til og med det viktigste.

"Always look on the bright side of life!" Det høres kanskje litt "klisje" ut, men det er faktisk noe i det. Tenkte aldri over dette, brydde meg ikke akkurat heller, før jeg kom hit. For å være helt ærlig, så er det det å tenke slik, som har gjort at jeg har klart meg så bra som jeg har, den tiden jeg har vært her. For jeg syns jeg har klart meg bra, det gjør jeg virkelig. Og jeg vet jeg har sagt det før, men hadde jeg kommet hit med en "hvis ting ikke går min vei hele tiden, så raser verden"-additude, så hadde jeg vært hjemme etter en dag. Jeg begynner å finne meg tilrette nå. Jeg vet jeg har en lang vei igjen, og så utenkelig mye igjen og lære, men så var det jo og mye av grunnen til at jeg kom hit. Og få gjøre noe helt nytt, og prøve å tilpasse meg en ny hverdag, i en helt annen del av verden, det var jo dette jeg ville, og nå er jeg her, og gjør akkurat det jeg har hatt lyst til fra jeg var en liten jente.

Jeg føler jeg har endret meg mye allerede, siden jeg kom hit. Men om noe har blitt forandret ved meg som person, eller om jeg bare har begynnt å være meg selv i større grad enn før, det vet jeg ikke selv enda...  Jeg hadde ikke forventet at en måned skulle ha en så stor påvirkning på meg. Men jeg tror, og håper i hvert fall, at forandringen er til det bedre. Tror i hvert fall ikke jeg har blitt noen dårligere person av å være her!

Jeg merker jeg er mye mer bevisst på ting nå, og jeg har blitt mye flinkere til å "leve i øyeblikket" som folk sier. Og det å ta ting på sparket, og bare "go with the flow", haha.Og hvis man klarer å holde seg oppe gjennom tøffe stunder, så lærer man og å sette mye mer pris på de gode tingene i livet, både store og små! 

Alt i alt synes jeg den første måneden har vært mer enn godkjent! Jeg liker meg veldig godt her, og jeg opplever noe nytt hver eneste dag. Jeg er så spent på hva resten av året har i vente, og jeg tror det er mer enn jeg aner... Men jeg gleder meg til å finne det ut!

 

Jeg kunne ha skrevet så mye mer, men jeg må spare noe til senere også! Det ble ingen bilder denne gangen, men jeg skal prøve å lage et innlegg med masse bilder om ikke så lenge! :)

 

 

 

#utveksling #utvekslingsstudent #reise

 

 

 

 

Ikke alle erfaringer, er gode erfaringer

Siden jeg kom hit har jeg hatt masse oppturer, og positive erfaringer med det å være i et helt fremmed land. Men innimellom alt det positive, så har det også vært noen skikkelige nedturer. Men når jeg har vært nede, så har det har aldri vært sånn at jeg ikke har trodd at jeg skulle klare meg igjennom det. Da jeg kom hit var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle hit for å "prøve ut" hvordan det var å være utvekslingsstudent, men jeg skulle være utvekslingsstudent, i Taiwan, i 10 måneder, og sånn var det bare. Om jeg hadde kommet hit med "prøve ut"-holdninga, så hadde jeg kanskje vært hjemme igjen etter en dag. For utfordringene har vært utrolig mange, det er ikke noe å legge skjul på. De har virkelig stått i kø, fra det øyeblikket jeg har stått opp, og til jeg har lagt meg igjen om kvelden. De aller fleste har jeg likt å finne ut av, det har vært nytt og spennende, og morsomt når jeg har funnet ut av det, mens andre har vært vanskeligere og tyngre, og ikke like gøy å måtte venne seg på i det hele tatt. Men jeg har ikke hatt noen andre valg, enn å bite tenna sammen. Så er det kanskje en bra ting da, at jeg er så sta som jeg er, haha. 

Nå har jeg akkurat kommet meg opp igjen, etter den desidert største nedturen siden jeg kom hit. Jeg er ganske sikker på at det er over nå, og det kjennes utrolig godt, og jeg er så lettet. Regner med de fleste ikke helt vet hva som har foregått, men jeg har vært veldig syk i de siste dagene. Jeg kommer ikke til å gå noe særlig inn på detaljer, for det føler jeg er personlig, men jeg skal fortelle i grove trekk hva som har hendt. Historien blir sikkert lang likevel...

Jeg er ganske sikker at det startet etter at jeg hadde vært på grillfest sist onsdag. Jeg våknet natt til torsdag med kjempevondt i magen, og hodet, og jeg hadde feber. Dette fortsatte hele dagen, selv om jeg tok masse smertestillende. Etter at vi hadde vært å spist middag, torsdags ettermiddag, så skulle vi på enda en grillfest. For dere som lurer på alle grillfestene, så er det fordi det var måne-festival, og da griller alle nesten hver kveld. Og da er det ikke sånn veranda-party, sånn som i Norge, med stor gassgrill, masse verandamøbler, fat og bestikk, og all verdens slags tilbehør; nei, da sitter folk rett på fortauet, i en ring, og griller kjøttbiter i en liten køl-haug som ligger rett på asfalten, og det spises med fingrene. Så sånn sett er det kanskje feil å kalle det grillFEST, men jeg gjør det likevel. Men nok om det, vi dro da altså til en sånn grillfest, men da følte jeg meg så dårlig at jeg spurte om vertsfaren min kunne kjøre meg hjem, for så å dra tilbake alene. Med litt oversettingshjelp, så ordnet det seg heldigvis. Da jeg kom hjem, gikk jeg rett opp på rommet mitt, og la meg på senga. Jeg hadde ekstremt vondt akkurat da, så jeg krabbet ut av senga, og fikk tak i smertestillende. Jeg følte meg kjempekald, og jeg begynte å skjelve skikkelig, å hakke tenner, og kroppen kjentes helt stiv, og jeg var veldig svimmel. Jeg var kjemperedd, og trodde at noe var alvorlig galt.

Vertsforeldrene mine kom hjem rundt 00:00. Da var jeg ikke kald lenger, men kjempevarm. Vertsmor var veldig bekymret, så hun målte temperaturen min, og den var over 39 grader. Da fikk jeg beskjed om å gå å sette meg i bilen med en gang, og turen gikk rett til akuttmotaket. Turen til sykehuset tok heldigvis bare noen minutter. Jeg ble undersøkt med en eneste gang. Det ble målt blodtrykk, puls og temperatur. De ville ta blodprøver også, men det nektet jeg på. Grunnen til det er fordi jeg var kjemperedd akkurat da. Jeg har aldri vært på sykehus i utlandet før, og nå når jeg først hadde havnet der, så var det ingen som skjønte noenting av hva jeg sa, og jeg følte meg HELT alene. Også var det fordi jeg har hørt så masse skrekkhistorier om folk som har havnet på sykehus i utlandet, og Europeiske reklamerer jo til og med på norsk tv, om at du ikke skal stole på hvilke som helst sykehus i utlandet.

De prøvde å stille meg spørsmål hele tiden, men jeg skjønnte ingenting. Jeg tror aldri jeg har følt meg så hjelpeløs, når jeg lå der og var kjempesyk, også sto det to leger, og to sykepleiere og hang over meg, og stillte masse spørsmål på kinesisk. Vetsmor greide til slutt å rote frem mobilen og google translate, noe som førte til at jeg i hvertfall fikk svart på halvparten. Så fikk jeg beskjed om at jeg skulle rett på røngten. Men først måtte jeg gå inn i et lite rom, og skifte til en stygg, blå sykehuskjole. Jeg følte meg så dum, at jeg faktisk lo litt. Etter at bildet ble tatt, fikk jeg skifte tilbake til mine egne klær. Jeg ble lagt i en seng, og trilet inn på et rom. Inne på rommet ville de ta blodprøver igjen, og da var jeg så sliten, og hadde så vondt, at jeg brydde meg ikke om hva noen gjorde med meg lengre. Jeg fikk også satt en nål med intravenøst. Jeg er ganske sikker på at jeg også fikk noen medisiner intravenøst, for like etter at nåla var satt, så hadde jeg ikke vondt lenger, og da sovnet jeg med en gang. Jeg ble vekt klokka 03:00, da fikk jeg lov å dra hjem igjen. Jeg fikk med to typer tabeletter jeg skulle ta, og et ark om når de skulle tas, på kinesisk såklart, men takket være google translate så fikk jeg forklart dette og. 

Da jeg kom hjem, la jeg meg og sov. Jeg sov nesten to dager i strekk. Jeg var bare oppe for å ta tabelettene, drikke litt vann, gå på do, og noen ganger for å spise litt. Jeg følte meg egenlig ikke noe bedre etter to dager. Den eneste forskjellen var at feberen var borte. Jeg hadde fortsatt veldig vondt, og det eneste som hjalp var å ta smertestillende, som jeg hadde med selv fra Norge. Men mine vertsforeldre trodde da på lørdag, etter å ha sovet i nesten to dager, så var jeg frisk igjen. Så de overtalte meg til å bli med ut på lunsj. Jeg spiste ikke mye, men fikk i meg litt kjøtt. På vei tilbake til bilen merket jeg at det var skikkelig ekkelt å gå. Jeg følte meg svimmel, og kjempesvak. Opp og ned trapper var skikkelig ille, jeg måtte omtremt dra meg opp med armene, for beina ville liksom ikke bevege seg fort nok. Da vi kom hjem, begynnte jeg å føle meg syk igjen. Akkurat som på torsdagskvelden, bare uten feber, men denne gangen blødde jeg skikkelig mye neseblod. Jeg tok tabelettene fra sykehuset, pluss noen smertestillene i håp om at det skulle gå over. Jeg snakket med Maria og fortalte henne hvordan jeg hadde det, og hun sa at om jeg måtte tilbake på sykehuset så skulle hun være med denne gangen, slik at det ikke ble så skummelt, og for at jeg ikke skulle føle meg så alene. På kvelden følte jeg meg ikke noe bedre, og jeg var kjempefortvilet, så jeg ringte til slutt mamma og fortalte alt. Det var godt å få sagt alt som hadde skjedd og akkurat hva jeg følte, og på norsk, til noen som jeg følte forsto meg. Mamma tok da og ringte til ei norsk dame (som faktisk heter Anna Sæther, men det er en helt annen, og spesiell historie, som jeg skal skal skrive om en annen gang), som har bodd i hovedstaden her på Taiwan, Taipei, i omtrent 40 år, og fortalte alt til henne, og hun ringte så til min vertsmor, og forklarte hvordan jeg hadde det. Jeg var i kontakt med Anna, før jeg dro hit, og hun hadde sagt om det var noe mens jeg var her på øya, så måtte jeg bare ta kontakt, så det var derfor mamma ringte til henne, hvis det var noen som lurte.

Som sagt, så ble jeg ikke noe bedre utover kvelden, og det endte med at jeg ba vertsmor om de kunne kjøre meg tilbake på sykehuset, og det gjorde de. Jeg sendte Maria en meldig, også dro vi. Da vi kom på frem, var Maria og vertsmora hennes allerede der. Det var så godt å ha noen med seg, som jeg stolte 100% på. Legene foretok akkurat samme prosedyren som sist gang jeg var der, bare at denne gangen nektet jeg ikke på noe, jeg bare lot det stå til, så fikk de prøve å finne ut hva som var galt, for jeg orket ikke tilbake en gang til. Det ble tatt nye røngtenbilder. Jeg fikk intravenøst, fordi jeg var veldig dehydrert. Og akkurat som sist gang, så sovnet jeg like etter at den var satt. Etter noen timer var legene ferdig med å analysere røngtenbilder og prøver på nytt. Det viste seg at jeg fortsatt hadde en infeksjon i kroppen, men at den holdt på å gå over. Jeg fikk noen nye tabeletter, men bare som jeg skulle ta hvis jeg følte meg veldig syk igjen. Også fikk jeg beskjed om å ikke spise på 2 døgn.

Jeg fikk så valget om jeg ville dra hjem til meg selv, eller være med Maria hjem. Jeg valgte å bli med Maria, som allerede hadde utpekt seg selv som min personlige sykepleier, haha. Jeg sov faktisk kjempegodt den natta, og følte meg bedre allerede neste morgen. Vertsmora til Maria (som forøvrig blir min 4. verstmor, i løpet av året) tok oss med en tur til Huwei, blant annet for å se på en lite kinesisk dokke-museum. Det var veldig koselig, men var fortsatt veldig sliten og trøtt, så etter at vi hadde gått å sett, så sovnet jeg på en benk. 

Vi dro etterhvert tilbake, og jeg dro hjem igjen. Sov fortsatt mye, men hadde ikke vondt lenger. Var hjemme fra skolen på mandag, altså i går, bare for å være sikker på at jeg var bra igjen. I dag har jeg spist helt normalt, og har hatt en veldig bra dag. Hadde forberedt meg på en ny, lang skoledag, men da jeg og Maria kom på skolen i dag, så fikk vi beskjed om at de andre skulle ha prøver hele dagen, så om vi ville kunne vi dra hjem. Så vi dro hjem og skiftet, også dro vi på shopping :)

Bildene under er fra andre gangen jeg var på sykehuset.

 

Usminket.




#utveksling #utvekslingsstudent #reise

Matsu

Forrige uke var det feiring av Matsu!

Jeg aner ikke hvordan det skrives, for festivalen har tydligvis ikke noe engelsk navn, som for eksempel Mid-Summer festival, men Matsu er sånn som det høres ut når det sies. Jeg er heller ikke helt sikker på hva vi faktisk feriret, fordi folk har sagt litt forskjellig. Noen sier at det er for å feire bursdagen til guden Mazu, vertsfar sier at det er for å ønske gudene velkommen, mens noen andre sier det er for å feire at det nå er høst. Jeg gjorde litt research på nettet, men fant ikke ut så mye mer. Men festival var det i alle fall, uansett av hvilken grunn!

Akkurat når den startet fikk jeg ikke helt med meg, for det virket ikke som det var en sånn veldig markert start. Natta før jeg skjønnte at noe var på gang, hadde jeg våknet sikkert 4 ganger av fyrverkeri som smalt. Jeg trodde først at det var en bursdagsfeiring, eller annen fest som foregikk akkurat den natta, men neste dag da jeg var på skolen, så begynnte det å smelle igjen. Det var bare noen rakketter før det ga seg igjen, men plutselig begynnte det å smelle igjen, på et annet sted i byen.

Etter skolen, samme dag, ble jeg hentet av vertsmor. Hun kan ikke snakke engelsk, men det var tydelig at det var noe hun ville vise meg. Hun bare så på meg og gjentok "Bae-bae", som om jeg hadde noen anelse om hva hun mente. Vi kjørte til et av de store av de store templene i byen, som ikke ligger så langt fra skolen, og det var først da jeg skjønnte at noe virkelig var på gang. I området utafor templet var det rigget opp mange, kjempestore langbord, som alle var fyllt med all slags mat, frukt, te, ris, blomster og diverse dekorasjoner. På alle offergavene var det festet røkelsesstaver, som sto og brant. Det gikk masse folk rundt og la ned gaver på bordene, mens de ba. Ved inngangen/utgangen til templet var det rigget opp noe som lignet på et slags alter. Bak dette alteret satt det 5 utkledde munker og spillte kjempehøy musikk, mens de sang en slags buddistisk salme. Det var seriøst så høyt at jeg måtte holde for ørene, for å ikke miste hørslen permanent. Han som på en måte var "sjefs-munken", satt på en trone i midten, men en krone på hodet. Han verken sang eller spillte, men satt bare å så på folkene rundt. Plutselig så kommer det frem en dame, og begynner å kaste kjeks på han. Jeg skjønnte liksom ikke hvorfor hun skulle stå å kaste kjeks på denne mannen, men så begynnte jeg å se litt rundt meg, og det var ingen som reagerte på det i det hele tatt. Når hun var ferdig, med å kaste kjeks, så kom det en annen person og kastet drops. Så ser jeg at bak denne mannen, så går det noen som er "ansatt" til å plukke opp det folk kaster, for så å legge det på et av langbordene. Det viste seg da altså at denne matkastingen mot mannen, og de andre som satt å spillte, også var en type offring.

Så innsisterte vertsmor på at vi skulle gå inn i templet, og det gjorde vi. Med en gang vi hadde gått inn, ble det nesten vanskelig å puste, fordi fordi det var så mye røkelse som sto og brant overalt. Lufta var helt grå, så man kunne ikke akkurat se så mye heller. Men det var veldig rolig der. Bare et par mennesker som sto og ba forran bhudda-statuen, innerst i templet. Så gikk vi etter hvert tilbake til bilen, og dro hjem. 

Jeg trodde da at dette var en èn-dagers sermoni, men der tok jeg veldig feil. Fyrverkeriene fortsatte i ca. 4 døgn, uten at noe mer spesielt skjedde. Mens jeg satt på skolen, så jeg på klokka hver gang jeg hørte det smalt, for å finne ut om det var noe spesielt mønster, men fant ikke ut noen ting. Det begynnte bare plutselig å smelle, også sluttet det igjen, like plutselig. Det eneste jeg hørte, var at det smalt på forskjellige steder hele tiden. Noen netter våknet jeg, av at det plutselig smalt rett utenfor.

På kvelden,  4 dager etter at jeg hadde vært i templet med vertsmor, så spurte vertsfar om jeg ville være med resten av familien å gå en tur inn til sentrum. Han kan heller ikke engelsk, men fikk frem etter hvert frem "many people" mens han veivet med armene. Jeg ble såklart med. Ute i gatene var det masse folk, og det ble bare fler og fler desto nærmere sentrum vi gikk.  Det var så mye folk, dere aner ikke! Vi kom oss til slutt inn til byens "kjerne" som egentlig er en kjempestor rundkjøring. Der var det rigget opp en scene hvor noen danset, og templet ved siden var helt dekt med lys. Det ble spillt kjempehøy musikk, og det var lyskastere plassert rundt på hele plassen. Rundt, i ytterkanten av rundkjøringa, sto det salgsboder plassert tett i tett, hvor det ble solgt mat, drikke, smykker, te, bamser osv. Det var en helt vanvittig stemning, som jeg ikke klarer å beskrive. Etter å ha gått rundt "kjernen", så gikk vi litt tilbake ned hovedgata. Så hører vi mer musikk som kommer nærmere, og så ser vi masse folk i forskjellige kostymer, og biler med blinkende lys som kommer mot oss i en laaang parade. Det var så tøft! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, så dere skjønner hva jeg faktisk snakker om, men jeg håper dere skjønner litt ved å se bildene under :)

 





















 









Lenge siden sist

Ja, jeg er fullt klar over at det er veldig lenge siden jeg har blogget, men det er ikke fordi jeg har glemt det, men fordi jeg rett og slett ikke har hatt tid eller anledning. Vi er nemlig fortsatt uten wifi i huset, og jeg vet ikke når den er tilbake. Jeg ble fortalt at den skulle være tilbake i dag, men det er den da altså ikke. Så nå sitter jeg her på en liten HiLife (samme som 7-eleven), rett ovenfor gata fra huset mitt å skriver. 

Det har skjedd så mye siden sist jeg blogget, at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Vi har blant annet hatt en tyfon, jeg har vært på utvekslingstudentmøte i Tainan, jeg har begynt på skolen, osv osv...

Jeg kan vel begynne med å si at jeg fremdeles lever, og jeg har det bra. Jeg holder fortsatt på å venne meg på mye, men det går fremover. Den "wow-effekten" eller sjokket, som jeg fikk med en gang jeg kom hit har gidd seg, og jeg kjenner det mye mer på kroppen at jeg faktisk er her nå, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg har fortsatt ikke helt innsett at jeg skal bo her et år, og jeg vet heller ikke om jeg kommer til å skjønne det, men det er bare noe tiden får vise. 

Som sagt så har vi hatt en tyfon her. Det føltes veldig rart å være midt oppi kaoset, for det er bare noe jeg har sett på tv hjemme i Norge. Jeg har virkelig aldri sett så mye regn i hele mitt liv! Noen steder sto traffikken helt fast, mens andre steder kjørte de likevel om vannet sto opp til rutene. Det var litt skummelt i en periode, da alt regnet dannet en ca. 30 meter bred elv utenfor huset jeg bor, og den rant helt inntil husveggen. Men det var aller mest kjedelig, fordi vi måtte kansellere alle planene våre, og bare sitte inne å ikke gjøre noe. Jeg skulle egentlig være med Maria og noen andre på badeland, også skulle vi dra til til nabobyen å besøke en annen utvekslingsstudent, men dette ble det altså ingenting av. Etter omtrent 3 døgn, ga endelig renget seg, men da var ferien over, og jeg og Maria skulle begynne på skolen dagen etter.

Første skoledag var helt crazy. Folk her blir helt gale når de ser noen fra utlandet. Jeg hadde en gjeng med minst 20 taiwanesere rundt meg til en hver tid, og det samme hadde Maria. Det føltes virkelig som at jeg var den første "hvite" personen de hadde sett, sånn som de stirret, hvisket og pekte på meg, ikke vet jeg... Men de var veldig hyggelige altså! Det er to elever i klassa mi som snakker godt engelsk, men de andre prøver så godt de kan. Mesteparten av det lille jeg kan av kinesisk lit nå, har jeg lært av faktisk klassekammeratene mine, fordi når vi snakker så blir det en slags blanding av engelsk og kinesisk, som gjør at jeg klarer å plukke opp en del ord. 

For noen dager siden tok vertsfamilien med meg til et helt fantastisk sted! Det som en jungel oppi fjellene. Mellom trærne fløy det store, hvite fulgler. Jeg gikk over to hengebroer. Den ene over en nydelig foss, den andre var bare av tau, og gikk over et dypt juv. Åh, det var så herlig, og helt ubeskrivelig vakkert. Det var virkelig som et lite stykke av paradis.

 

Elva utenfor huset

 

En bil under vann

På hjelpearbeid etter tyfonen

 

Guava på et lite fruktmarked ved veien

 

Badminton




Verdend søteste boller

Kaffe, Taiwan style

 

"Lake of wisedom" utenfor tempelet. Detsto fler runder man går rundt, desto mer opplyst skal man bli...

Et av rommene i et kjempestort tempel

 

 

Skolen

 

Paradis


















 

De første dagene

Har hatt noen kjempespennende og innholdsrike dager siden jeg kom hit! Har opplevd svært mye på kort tid, og det er kjempegøy! Det har vært kjempevarmt! Rundt 30 grader hver dag.

Etter jeg ble hentet på flyplassen dro vi rett på hot pot-resturant. Det var en interessant opplevelse! Var veldig mye på en gang, men det gikk da bra. Så dro vi hjem, og jeg fikk se rommet mitt, og pakke ut, før jeg sovna.

Første dag startet med frokost på McDonalds, noe som tydligvis ikke er helt uvanlig. Så dro vi på bowling. Når jeg sier vi så mener jeg meg selv og vertsfamilien min, Maria (utvekslingsstudent i samme by som meg) og vertsfamilien hennes, og tre venner av familien som vi møtte på McDonalds. Så dro vi å spiste mango-is. Det var supergodt. Så dro jeg og familien min på marked! Fikk dyttet i meg smaksprøver av alle slag, tror ikke jeg vil vite hva jeg faktisk spiste den dagen... 

Så dro vi å spiste beef noodles. Det var kjempegodt!

 

På dag to var vi å spiste lunsj med noen familievenner og Maria og familen hennes. Vi satt da 14 personer rundt et rundbord, det var trangt men koselig. Han ene vi spiste lunsj med var salgsmanager for Honda-biler her på Taiwan, og var veldig hyggelig. Så etter lunsj dro hele gjengen på Honda-butikken, fordi vertsfaren til Maria skal snart kjøpe ny bil. Det er sånn at vi drar hjemmefra på morgenen, også kjører vi rundt omkring p forskjellige plasser, også kommer vi hjem igjen på kvelden.

Har forresten ikke spist et eneste måltid hjemme enda, fordi familien min spiser bare på resturant. I hvert fall nå mens det fortsatt er ferie. 

 

I dag har vi blant annet vært på visakontoret, på besøk, også har jeg spist det beste måltidet jeg har spist på lenge! 

 

(Ps: Dette inlegget ble skrevet i går.)

 

Hot pot



Min første frokost

 

Bowling

 

Mango-is! Nam nam!

 

Marked

 

Diverse mat

 

Fruktmarked








Et veldig vanlig syn på Taiwan

 

Lunsj




Søppelbilen kjører rundt å spiller "Für Elise" non-stop...



Barbeque-resturanten <3 Ubeskrivelig godt!

 

Sjømat til å ha på grillen

 

Kjøtt til å ha på grillen

 

Paki (Taiwanesere gjør alltid peace-tegnet på bilder!)



Sashimi <3



Har "taiwanisert" iPhonen min, da omtrent alt har en Hello Kitty på seg her!

 

Gaven jeg fikk av "Onkel Money". Ja, navnet hans er Money, og han er en venn av vertsfaren min.




 

Fremme i Taiwan!

Da har jeg endelig fått meg blogg! Her kan du følge mitt utvekslingår i Douliu, Taiwan. Jeg kommer til å blogge ca en gang i uka, men det kommer an på forholdene. Hovedprioriteringen min blir å  oppleve så mye som mulig her, så får jeg heller fortelle mer når jeg kommer hjem og har tid til det. 

 

Turen hit gikk veldig bra. Mye bedre enn forventa, siden den var så lang. Jeg reiste sammen med Oscar, som også er fra Norge, som skal være utvekslingsstudent i en by som heter Taichung. Taichung ligger ca en time med bil fra Douliu.  For de som ikke vet reiseruta vår, så fløy vi Oslo Lufthavn-Amsterdam-Bangkok-Taipei. Reisen tok ca et døgn, men bare flytidene sammenlagt var ca 18 timer.

 

Jeg reiser alstså som utvekslingsstudent gjennom Rotary! Grunnen til det er at både mamma og pappa reiste gjennom samme organisasjon da de var unge, så det føltes trygt for meg og dem at det var en organisasjon som vi kjente til. Rotary har et fantastisk utvekslingprogram, med mange destinasjoner å velge mellom, for de som vurderer et år i utlandet!

Dagene hittil har vært veldig spennende, men blir det eget innlegg om.

 

Lykke til-kaka jeg fikk av Rotaryklubben på Røros før jeg dro. Sandy er ei jente fra Taiwan, som er utvekslingstudent på Røros nå.

 

Meg, presidenten i Røros Rotaryklubb, og Sandy fra Taiwan.




 

På flyet. (Akkurat her hørte jeg forresten på Vårsøg av Henning Sommerro)

 

 

 

Mellomlanding i Bangkok.



Vi kunne velge filmer selv på vår egen skjerm. Alt var tekstet på kinesisk, men talen var heldigvis engelsk, så det gikk bra!

 

Ble møtt av denne gjengen på flyplassen! Her er det både folk fra Rotary, pluss flere av vertsfamiliene jeg skal ha i løpet av året!



Les mer i arkivet » Mai 2014 » Januar 2014 » Desember 2013
Anna S

Anna S

17, Røros

På denne bloggen kan du følge mitt år som utvekslingsstudent på Taiwan! Jeg reiser gjennom Rotary Youth Exchange Program! Legg gjerne igjen en kommentar, eller del på facebook! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits